Tre kjennetegn ved norske forbrukeres holdninger til sirkulærøkonomi


29. oktober 2019 inviterte EGGS Design og Pure Consulting til frokostseminaret «Crafting Circular Future» med lansering av SB Insight’s rapport «The Nordic Market for Circular Economy» (2019). Her er tre kjennetegn ved norske konsumenters holdninger til sirkulærøkonomi som kom frem i rapporten.

De aller fleste av oss er enige om at for å takle de store miljømessige utfordringene vi står ovenfor, er det nødvendig av vi endrer måtene forbrukersamfunnet operer på. I en grønn økonomi vil vi fortsatt generere avfall, selv om vi reduserer forbruket vårt. I en sirkulær økonomi er målet å la ressurser forbli i økonomien lengest mulig. Typiske kjennetegn for sirkulærøkonomi er at produkter blir designet for å vare, gjør det enkelt å bytte ut sparedeler, og preges av blant annet delingsøkonomi, reparering, ombruk, resirkulering, produkter som tjenester, og at vi designer bort og minimerer unødvendig ressursbruk og avfall. I dag er kun 9% av verdensøkonomien sirkulær, så her er det stort potensiale for å skape endringer.

 

1. Nordmenn tror klesbransjen er den bransjen som kaster bort mest ressurser. Forbrukerne i alle de nordiske landene oppfatter motebransjen som den bransjen som kaster bort størst mengde ressurser. 48 % av nordmenn sier de er under denne oppfatningen. Dette kan delvis skyldes at motebransjen stadig får mye oppmerksomhet i media, og fordi mote og klær kanskje blir oppfattet som unødvendig forbruk og dermed blir sett på som den bransjen som «sløser» mest med ressurser.

Bygg og anlegg scorer derimot veldig lavt på nordmenns oppfatning av bransjer som kaster bort mest ressurser. I dag står byggebransjen for 36% av CO2-utslippene i EU, og bygg- og revningsavfall er den største avfallsstrømmen i EU. Fortsatt er det kun rundt 10% av forbrukerne i hvert nordisk land som anser denne bransjen som den som kaster bort mest ressurser.

 

2. Begrepet sirkulærøkonomi er fortsatt ukjent for mange av oss
Sirkulær økonomi er et konsept mange av oss synes det er vanskelig å forstå seg på. Ifølge SB Insight’s rapport, er begrepet fremdeles ukjent for halvparten av norske forbrukere (51%). 38% av norske forbrukere sier de derimot har kjennskap til sirkulærøkonomi-begrepet, mens bare 12% sier de var hva det betyr. Prosentandelen til de som er bevisst begrepet og har kjennskap har økt jevnlig over de siste tre årene, og prosentandelen for de som ikke har kjennskap er synkende.

 

3. Norske forbrukere sier de er åpne for å redusere sitt forbruk
Rapporten viser at 48% av norske forbrukere er åpne for sirkulærøkonomi-konseptet og 35% sier de er positive når de blir spurt om deres spontane holdning til å redusere sitt totale forbruk i løpet av de neste fem årene. Rapporten viser også at kvinner er litt mer positive til å redusere sitt forbruk enn menn. Aldersgruppen 33-44 er de som er mest negative, mens de mellom 60 og 70 mer mest positive.

Av holdninger til ulike sirkulære aktiviteter sier nordmenn de er mest åpne til å resirkulere, reparere og selge brukt. De er mindre åpne til å kjøpe brukt og leie ting fra andre og er aller mest negative til å leie ting til andre. Rapporten viser også at den store majoriteten av norske konsumere (81%) har ikke har leid ut sine ting i løpet av det siste året, mens 42% sier de har leid ting fra andre minst én gang det siste året.

Her kan bedrifter spille en viktig rolle som pådrivere og tilretteleggere ved å bidra til nye og enkle løsninger basert på sirkulær økonomi. Frokostseminaret organiserte av EGGS Design og Pure belyste hvordan bedrifter kan arbeide mot sirkulære forretningskonsepter og modeller. Pure og EGGS fasiliterte også en Circulab i etterkant av seminaret – en spillbasert workshop som hjelper virksomheter å aktivere sirkulære konsepter i sin forretningsmodell.

Du kan laste ned hele rapporten fra SB Insight her: https://www.sb-insight.com/sb-reports